God dag jeg heter Ivar Aasen, og idag skal jeg legge frem mitt syn på det norske skriftspråket.

Vi har nå igjen blitt et fritt og selvstedig land, og da trenger vi et eget nasjonalspråk. Jeg ønsker at vi bygger et skriftspråk på gamle dialekter som har størst slektskap til det gamle skriftspråket norrønt. Dette er folkets språk, det de prater til daglig.
Det er ikke min hensikt hermed å fremheve noen enkel av våre dialekter; nei, ingen av disse burde være hovedspråk, men det skulle være en blanding av disse, et grunnlag for dem alle. For å gjøre dette, skulle det lages ordsamling for enhver av landets større provinser, med grammatikalske opplysninger og bestemme ordforklaringer.

Vi må legge grunnlaget i det originale norske språket vårt og ikke basere språket på overklassens dansk slik Knut Knudsen mener. Jeg mener vi skal bryte tvert av og skape en språkrevolusjon. Jeg har gitt ut flere grammatikkbøker og bøker med retningslinjer for hvordan språket skal bygges opp. Dette er for at folket selv skal kunne skrive det norske språket. Jeg anbefaler dere alle å lese disse bøkene.

Takk for meg og guds fred.

VS.

Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er språkforsker;

- jeg vil endre det danske skriftspråket litt etter litt, slik at det blir fornorsket. Jeg er en språkreformist. Tanken min er at vårt språk skal bli realisert i praksis.
- Dansken kan ikke avskaffes ved et slag, det må komme gradvis.
- jeg er en skandinavist og jeg vil at det norsk-danske skriftmålet skulle nærme seg svensk
- fundamentet mitt er det landsgyldige talemål og det er ikke så helnorsk som Aasen sitt. - Ingen nordmann kan greie å vende seg rett om i sitt eget morsmål.
- Jeg mener at det ortofone prinsippet er viktig i det nye norske språket, det skal avspeile talespråket. Jeg hevder at elevene ville lære å skrive fire ganger så raskt med det ortofone prinsippet i språket.

En splittet nasjon

Globalisering av det norske språket ødelegger samholdet vårt. Den engelske påvirkningen av det norske språket fører il at vi mister vår identitet. Jeg vil si at språket er det som holder oss sammen som et folk. Selvfølgelig har vi vår egen kultur, men språket er det eneste som er 100 % norsk. Det at vi får så mange Engelske ord fører til at det blir tydelige skiller mellom generasjonene. Den eldre generasjonen vil med tiden ha problemer med å forstå hva de yngre snakker om, fordi ordene ikke er Norske lenger. Globalisering av språket ødelegger vår identitet.

- Marita

Go globalisering

Jeg synes at det er positivt at det norske språket påvirkes av de engelskspråklige landende. Dette er fordi vi i senere tid vil få flere muligheter innenfor handel og annen kommunikasjon. Med dette mener jeg selvsagt også at alle land i verden burde snakke samme språk. På den måten vill det være lettere å inngå avtaler, og alle vil føle seg inkludert i verden. Vi får dermed også mulighet til å få et bedre samhold, både med tanke på utnytting av resurser og fred.

- Maria

Romantikken

Romantikken er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken blir kalt Europas siste store epoke.

De nye slagordene var ”følelse, fantasi, opplevelse og lengsel”, men det mest kjente var ”tilbake til naturen” som ble lanser av den franske filosofen Jean – Jacques Rousseau. Han mente at menneske hadde det best i en naturlig tilstand, og at sivilisasjonen hadde ødelagt det naturlige menneske. Naturen skulle være en rettesnor for utviklingen av samfunnet. Kunsten og kulturen. I denne tidsepoken ble litteratur viktig. Virkemidler som besjeling, sammenlikning, metaforer og personifikasjon ble mye brukt.

kjente diktere gjennom denne tidsepoken er Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. De var begge to diktere, men de var overhode ikke like. Uenigheten dem i mellom dreide seg om ”hva som er god litteratur”. Henrik Wergeland var mer radikal. Han skildret den fattigdommen han så. Han var veldig for å ”fornorske språket”.

Johan Sebastian Welhaven var konservativ. Welhaven skrev om en idyllasert bondestand. Hans dikting kunne derfor virke litt mer som en urealistisk lykke, uten noe fattigdom. Han ville også at vi skulle bevare kontakten med Danmark. At vi skulle holde kontakt ”med det fine”.

Hvorfor så spennende med vold?

Helt fra barokken og til nå så har mennesket hatt en snodig tiltrekning til vold. Av en eller annen grunn så liker vi å se på det. I mange tilfeller så ler vi faktisk når vi ser mennesker bli r drept eller misshandlet på de mest utenkelige måtene. Dette er noe som fasinerer meg. Hvorfor er det sånn at vi har lyst til å se på noe som er så forferdelig. Jeg tviler sterkt på at vi hadde ledd om det hadde skjedd med oss selv. Denne fasinasjonen har på gått i mange hundrer, men vi blir ikke lei den. Vold på filmer ser mer og mer ekte ut og blir bare mer og mer gira på å se den. Innerst inne så tenker vi kanskje at dette ikke er riktig, men like vell så er det en stemme inni oss som sier ” det er bare film, det kan ikke skje i virkeligheten”. Men faktumet er at det kan skje og det skjer faktisk i denne verden vi lever i.

Saga om Tristan og Isolde – Den først romanen på Norsk.

Den første romanen som ble skrevet på Norsk heter Tristan og Isolde, og den ble skrevet i 1226 etter Kristus. Tristan og Isolde er først og fremst en kjærlighetsroman og er skrevet av Thomas, som mest sannsynlig hadde en tilknytning til hoffet hos kong Henrik 2. Av England.
Før 1226 fantes det litteratur i Norge, men den var skrevet på latin og på gammel norsk, også har vi religiøse tekster og historieverk. Tristan og Isolde er spesiell fordi den er skrevet på folkespråket og ikke latin. Selv om at det ble brukt mye latin i mellomalderen, så var ikke dette et hinder. Mange mestret språket og det var flere som tok utdanning som krevde at man mestret latin.

Det var kong Håkon Håkonsson som stod bak den fyrste romanen, og kong Håkon Håkonsson skal ha fått ”tristan og Isolde” som en gave fra det engelske konge hus da han giftet seg i 1225.
Tristan og Isolde introduserte den høviske litteraturen i Norge. Denne litteraturen handler bland annet om livet til adelsfolk og riddere. Detter var også den gruppen litteraturen først og fremst var leget for. Ordet høvisk er et ord som b lir brukt om de som tilhører hoffet. Med den høviske litteraturen oppsto det også kulturell interesse for miljøet ved franskfyrste hoff rund år 1100 og dette spredde seg raskt til andre land. Etter hvert ble også fransk det dominerende språket i de øverste samfunnsklassene.

Grunnen til at den høviske litteraturen kom til Norge på 1100 – 1200 tallet var fordi Frankrike og England var de landene Norge sto nærmest. På denne tiden var det utviklet et stabilt og kulturell interesse for miljø ved kongshoffet, som ga grunnlag for at denne litteraturen gjorde sitt inntog i Norge, og det er nå vi for første gang møter det vi kaller for skjønnlitteratur.

Håvamål vs. Nåtiden

- Være klok

- være høfflig

- være trofat mot venner.

I Håvamål skriver de mye om det å ha mannevett, og at det forsvinner nor man drikker for mye ect. Sånn som jeg ser det, så er ikke det så viktig i våre dager. Vi her en løsere livsstil til alkohol. Vi kan ta oss en øl eller et glass vin midt i uka. Mange drikker seg fra sans og samling en gang i blant, noe som nesten virker ”normalt” nå til dags.

Høfligheten er heller ikke satt så i fokus sånn som det blir beskriv i håvamål. Vi er høflige, men ikke på samme måte. Jeg tror vi rett og slett begynner å glemme litt at det er viktig å være høflig i alle situasjoner, ikke bare når vi har besøk av fremmede. Det er lett og skumpe borti noen i byen og da tilhører det skjendighetene at noe sier unnskyld. Sånne små ting tar vi mer og mer forgitt nå til dags.

Det å være trofast mot venner og støtte den i alle situasjoner er noe jeg mener står veldig fi fokus fortsatt, spesielt i gjeng miljøer. Det handler alt om a ”backe” vennene sine. Vi hører stadig om at ungdommer sloss, og bakgrunnen er som regel at det er noen som har vært slem mot en person og vennene støtter denne personen. Om vold er den rette løsningen er et annet spørsmål, men dette beviser at det å støtte vennene sine fortsatt står i fokus nå til dags.

Middelalderen


Under middelalderen var Europa dominert av internasjonal kultur. Kristendommen stod sentralt og var viktig for folks oppfattning av livet og verden. Det å stå uten for kristendommen var nesten umulig, fordi den var så dominerende. Kirken fungerte bland annet som en slags veileder som sørget for at folk ikke ble dratt mot det onde, og de som fulgte kirken skulle få et liv etter døden. Kristendommen kom til Norge på 1000 – tallet og omvendelsen skjedde kollektivt. Mennesker med lot seg døpe og da fulgte folket med. Etter hvert ble det sånn at de som hadde gud på sin side kom til å vinne kriger og kamper. På 1100 – tallet slo gotikken igjennom, og det var nå arkitektur og kunst ble til. Store katedraler ble reist og malerier hvor gud hadde på seg krone og sverd ble malt. Nå skiftet også folkets syn på kristendommen. Før hadde den vært et symbol for makt, men nå var det kjærligheten som sto i fokus. Gjennom middelalderen var det bare de som tilhørte kirken eller kongen som kunne skrive. Bibelen var utilgengelig for vanlige mennesker og det vare bare deler av det gamle testamentet som hadde norrøn oversettelse. Rideromantikken handlet om at kjærlighet hadde ingen grenser, men det endte som vanlig med sorg fordi forelskelsen ikke var gjensidig.