Saga om Tristan og Isolde – Den først romanen på Norsk.

Den første romanen som ble skrevet på Norsk heter Tristan og Isolde, og den ble skrevet i 1226 etter Kristus. Tristan og Isolde er først og fremst en kjærlighetsroman og er skrevet av Thomas, som mest sannsynlig hadde en tilknytning til hoffet hos kong Henrik 2. Av England.
Før 1226 fantes det litteratur i Norge, men den var skrevet på latin og på gammel norsk, også har vi religiøse tekster og historieverk. Tristan og Isolde er spesiell fordi den er skrevet på folkespråket og ikke latin. Selv om at det ble brukt mye latin i mellomalderen, så var ikke dette et hinder. Mange mestret språket og det var flere som tok utdanning som krevde at man mestret latin.

Det var kong Håkon Håkonsson som stod bak den fyrste romanen, og kong Håkon Håkonsson skal ha fått ”tristan og Isolde” som en gave fra det engelske konge hus da han giftet seg i 1225.
Tristan og Isolde introduserte den høviske litteraturen i Norge. Denne litteraturen handler bland annet om livet til adelsfolk og riddere. Detter var også den gruppen litteraturen først og fremst var leget for. Ordet høvisk er et ord som b lir brukt om de som tilhører hoffet. Med den høviske litteraturen oppsto det også kulturell interesse for miljøet ved franskfyrste hoff rund år 1100 og dette spredde seg raskt til andre land. Etter hvert ble også fransk det dominerende språket i de øverste samfunnsklassene.

Grunnen til at den høviske litteraturen kom til Norge på 1100 – 1200 tallet var fordi Frankrike og England var de landene Norge sto nærmest. På denne tiden var det utviklet et stabilt og kulturell interesse for miljø ved kongshoffet, som ga grunnlag for at denne litteraturen gjorde sitt inntog i Norge, og det er nå vi for første gang møter det vi kaller for skjønnlitteratur.

Håvamål vs. Nåtiden

- Være klok

- være høfflig

- være trofat mot venner.

I Håvamål skriver de mye om det å ha mannevett, og at det forsvinner nor man drikker for mye ect. Sånn som jeg ser det, så er ikke det så viktig i våre dager. Vi her en løsere livsstil til alkohol. Vi kan ta oss en øl eller et glass vin midt i uka. Mange drikker seg fra sans og samling en gang i blant, noe som nesten virker ”normalt” nå til dags.

Høfligheten er heller ikke satt så i fokus sånn som det blir beskriv i håvamål. Vi er høflige, men ikke på samme måte. Jeg tror vi rett og slett begynner å glemme litt at det er viktig å være høflig i alle situasjoner, ikke bare når vi har besøk av fremmede. Det er lett og skumpe borti noen i byen og da tilhører det skjendighetene at noe sier unnskyld. Sånne små ting tar vi mer og mer forgitt nå til dags.

Det å være trofast mot venner og støtte den i alle situasjoner er noe jeg mener står veldig fi fokus fortsatt, spesielt i gjeng miljøer. Det handler alt om a ”backe” vennene sine. Vi hører stadig om at ungdommer sloss, og bakgrunnen er som regel at det er noen som har vært slem mot en person og vennene støtter denne personen. Om vold er den rette løsningen er et annet spørsmål, men dette beviser at det å støtte vennene sine fortsatt står i fokus nå til dags.