"Eg er tøff”

Vi har ikkje møtt kvarandre
Men det er ok
Fordi du kommar til å spørje etter meg ein dag
Vil ikkje vente på tur
tro meg, dette er mitt augeblikk

Ikkje lukk augene
For dette er en kjangse eg må ta
For eg tror eg kan forandre livet ditt

Eg veit kor eg står
Eg veit kven eg er
Eg ville aldri stukke av når ting ikkje går som eg vill
Alt eg ser
Kvar part av meg
Eg skal få det eg fortener
Eg er tøff

Eg er i fyr og flamme
Til saman er vi dynamitt
Du høre kva eg sa
Og nå har eg fått deg til å spinne

Ha et opent sin
Eg brukar store ord
For eg trur eg kan vise deg kva eg meinar

Eg veit kor eg står
Eg veit kven eg er
Eg ville aldri stukke av når ting ikkje går som eg vill
Alt eg ser
Kvar part av meg
Eg veit at eg kan forandre verden, yeah, yeah, yeah
Eg veit kva du liker
Eg veit kva du tenkar
Eg er ikkje redd for å stire deg i senk, det er
Alt eg ser
Kvar part av meg
Eg skal få det eg fortener
Eg er tøff

Du, du trenger å oppdage
At eg kan få deg til å føle deg fri
Og eg, eg trenger å avdekke
Den delen av deg som strekker seg ut mot meg , hey

Eg veit kor eg står, eg veit kven eg er
Eg ville aldri stukke av når ting ikkje går som eg vill
Alt eg ser, kvar part av meg
Eg veit at eg kan forandre verden, yeah, yeah, yeah

Eg veit kva du liker, eg veit kva du tenkar
Eg er ikkje redd for å stire deg i senk,
det er alt eg ser, kvar part av meg
Eg skal få det eg fortener, eg er tøff

( Eg er det du vil ha, eg er det du trengar
Yeah, yeah, yeah, eg er tøff
Eg er det du vil ha, eg er det du trengar)

Eg veit kva du liker, eg veit kva du tenkar
Eg er ikkje redd for å stire deg i senk,
det er alt eg ser, kvar part av meg
Eg skal få det eg fortener, eg er tøff

Utrydningstruede ord

Står vi i fare for å miste gamle ord og uttrykk? Er det slik at den yngre generasjon ikke tar vare på språket vårt? Har det i det hele tatt noen verdi å ta vare på besteforeldrenes vokabular? Vi i 1STB skal se litt på en del utrydningstruede ord og uttrykk og forsøke å bruke dem i egne tekster. Blir det bare penibelt og skjelmsk, eller beriker det språket vårt? Den som leser, får se.

Ole sitter der på skolen og føler seg maroder. Han har prøvd å akkedere med læreren, for han vil hjem. Læreren kaller han for en halunk, for hun tror at han juger om at han ikke orker å være på skolen, men det gjør han jo ikke. Nå sitter han der, stundesløs. Han er redd, redd for å kaste opp i klasserommet. Han spør læreren en gang til og denne ganger sier at han tror han har feber. Læreren legger hånden på pannen hans og sier seg enig. Han får lov til å dra hjem. Ole ringer foreldrene og spør om de kan hente han. De sier at de ikke orker å bile nå, så han må sykle. Ole
sukker, han har ikke det minste lyst til å sykle hjem på det skaberakket, han er jo syk.


Ordliste:

- Maroder: Syk, elendig.
- Akkedere: Å bli enig.
- Halunk: Slyngel.
- Stundesløst: Rastløs.
- Bile: Kjøre
- Skaberakket: Skrøpelig tingest.

Det flere språklige Norge

Flerspråklighet er en situasjon vi finner i land eller samfunn der innbyggerne snakker forskjellige språk, og der flere språk lever side om side. Språk er noe som forandrer seg, noe som blir på virket av samfunnet vi lever i.

Kebabnorsk er en form for norsk som man kan si er på påvirket av utlendinger. Kebabnorsk dukket opp i den andre halvdelen av 1990 – årene og blir hovedsakelig brukt om det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Mediene gir ofte inntrykk av at kebabnorsk er en spesiell sosiolekt eller dialekt. Sosiolekt betyr at språket blir påvirket av en sosial gruppe. Innvandrerne snakker ofte veldig gebrokken, men det som ofte blir lagt velt på er det fremmede med måten de snakker, innvandrer norsk har derfor vært veldig mye brukt. Utlendinger bruker mye fremmede ord som, jalla, volla og caramba. Dette har ført til at deres måte å snakke norsk på blir kalt for jallanorsk eller vollanorsk. Talemåten deres blir derfor ofte kalt etnolekter for å skille dem fra tradisjonelle norsk dialekter og sosiolekter. Kababnorsk er også noe det blir kal som jeg nevnte tidligere, men dette er mer en sosiolekt, fordi det er sånn det norske språket har blitt påvirket i gruppene de lever i.

Fordi det norske språket har fra de eldst tider har vært i kontakt med andre språk og fordi det har vært vanlig med flerspråklige samfunn i Norge oppgjennom tidene, har det kommet mange fremmede ord inn i vårt språk.

Kvoteringsbløffen

Jeg tenkte bare jeg skulle kommentere innlegget i Aftenposten onsdag 28. januar. Her sier de at det er gutter som i størst grad blir diskriminert på skolen. De får skyld for ugagn og gjør det dårligere i såkalt jentefag som RLE. Dette er jo et fag som krever at man åpner boken, i motsetning til gym som går på innsats. Siden det er gutter som vinner de nasjonale IQ-testene, synes jeg det blir feil å påstå at gutter blir mer utsatt for diskriminering i skolen når det gjelder karakterer, for gutter har en tendens til å ta de letteste veiene. Mange orker ikke øve til prøver, gjøre lekser eller ha orden i papirene. Det er heller ingen hemmelighet at gutter kjeder seg, og gjør derfor mye rart i skoletiden. Sånn som jeg ser det, så er det ikke diskriminering, det er latskap fra guttenes side, og dette blir jo bevist siden de har bedre IQ, noe som burde føre til bedre karakterer.