Hvorfor så spennende med vold?

Helt fra barokken og til nå så har mennesket hatt en snodig tiltrekning til vold. Av en eller annen grunn så liker vi å se på det. I mange tilfeller så ler vi faktisk når vi ser mennesker bli r drept eller misshandlet på de mest utenkelige måtene. Dette er noe som fasinerer meg. Hvorfor er det sånn at vi har lyst til å se på noe som er så forferdelig. Jeg tviler sterkt på at vi hadde ledd om det hadde skjedd med oss selv. Denne fasinasjonen har på gått i mange hundrer, men vi blir ikke lei den. Vold på filmer ser mer og mer ekte ut og blir bare mer og mer gira på å se den. Innerst inne så tenker vi kanskje at dette ikke er riktig, men like vell så er det en stemme inni oss som sier ” det er bare film, det kan ikke skje i virkeligheten”. Men faktumet er at det kan skje og det skjer faktisk i denne verden vi lever i.

Saga om Tristan og Isolde – Den først romanen på Norsk.

Den første romanen som ble skrevet på Norsk heter Tristan og Isolde, og den ble skrevet i 1226 etter Kristus. Tristan og Isolde er først og fremst en kjærlighetsroman og er skrevet av Thomas, som mest sannsynlig hadde en tilknytning til hoffet hos kong Henrik 2. Av England.
Før 1226 fantes det litteratur i Norge, men den var skrevet på latin og på gammel norsk, også har vi religiøse tekster og historieverk. Tristan og Isolde er spesiell fordi den er skrevet på folkespråket og ikke latin. Selv om at det ble brukt mye latin i mellomalderen, så var ikke dette et hinder. Mange mestret språket og det var flere som tok utdanning som krevde at man mestret latin.

Det var kong Håkon Håkonsson som stod bak den fyrste romanen, og kong Håkon Håkonsson skal ha fått ”tristan og Isolde” som en gave fra det engelske konge hus da han giftet seg i 1225.
Tristan og Isolde introduserte den høviske litteraturen i Norge. Denne litteraturen handler bland annet om livet til adelsfolk og riddere. Detter var også den gruppen litteraturen først og fremst var leget for. Ordet høvisk er et ord som b lir brukt om de som tilhører hoffet. Med den høviske litteraturen oppsto det også kulturell interesse for miljøet ved franskfyrste hoff rund år 1100 og dette spredde seg raskt til andre land. Etter hvert ble også fransk det dominerende språket i de øverste samfunnsklassene.

Grunnen til at den høviske litteraturen kom til Norge på 1100 – 1200 tallet var fordi Frankrike og England var de landene Norge sto nærmest. På denne tiden var det utviklet et stabilt og kulturell interesse for miljø ved kongshoffet, som ga grunnlag for at denne litteraturen gjorde sitt inntog i Norge, og det er nå vi for første gang møter det vi kaller for skjønnlitteratur.

Håvamål vs. Nåtiden

- Være klok

- være høfflig

- være trofat mot venner.

I Håvamål skriver de mye om det å ha mannevett, og at det forsvinner nor man drikker for mye ect. Sånn som jeg ser det, så er ikke det så viktig i våre dager. Vi her en løsere livsstil til alkohol. Vi kan ta oss en øl eller et glass vin midt i uka. Mange drikker seg fra sans og samling en gang i blant, noe som nesten virker ”normalt” nå til dags.

Høfligheten er heller ikke satt så i fokus sånn som det blir beskriv i håvamål. Vi er høflige, men ikke på samme måte. Jeg tror vi rett og slett begynner å glemme litt at det er viktig å være høflig i alle situasjoner, ikke bare når vi har besøk av fremmede. Det er lett og skumpe borti noen i byen og da tilhører det skjendighetene at noe sier unnskyld. Sånne små ting tar vi mer og mer forgitt nå til dags.

Det å være trofast mot venner og støtte den i alle situasjoner er noe jeg mener står veldig fi fokus fortsatt, spesielt i gjeng miljøer. Det handler alt om a ”backe” vennene sine. Vi hører stadig om at ungdommer sloss, og bakgrunnen er som regel at det er noen som har vært slem mot en person og vennene støtter denne personen. Om vold er den rette løsningen er et annet spørsmål, men dette beviser at det å støtte vennene sine fortsatt står i fokus nå til dags.

Middelalderen


Under middelalderen var Europa dominert av internasjonal kultur. Kristendommen stod sentralt og var viktig for folks oppfattning av livet og verden. Det å stå uten for kristendommen var nesten umulig, fordi den var så dominerende. Kirken fungerte bland annet som en slags veileder som sørget for at folk ikke ble dratt mot det onde, og de som fulgte kirken skulle få et liv etter døden. Kristendommen kom til Norge på 1000 – tallet og omvendelsen skjedde kollektivt. Mennesker med lot seg døpe og da fulgte folket med. Etter hvert ble det sånn at de som hadde gud på sin side kom til å vinne kriger og kamper. På 1100 – tallet slo gotikken igjennom, og det var nå arkitektur og kunst ble til. Store katedraler ble reist og malerier hvor gud hadde på seg krone og sverd ble malt. Nå skiftet også folkets syn på kristendommen. Før hadde den vært et symbol for makt, men nå var det kjærligheten som sto i fokus. Gjennom middelalderen var det bare de som tilhørte kirken eller kongen som kunne skrive. Bibelen var utilgengelig for vanlige mennesker og det vare bare deler av det gamle testamentet som hadde norrøn oversettelse. Rideromantikken handlet om at kjærlighet hadde ingen grenser, men det endte som vanlig med sorg fordi forelskelsen ikke var gjensidig.

Sirkusdirektørens datter

Nå har jeg begynt å lese sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder. Jeg har valgt å lese denne boken fordi pappa leste den for meg når jeg var liten, men i og med at jeg bare var 10 år så husker jeg ikke handlingen, derfor er det litt moro å lese den på nytt.

Det regner inn
Av Ingvild Rishøi

Tema i denne novellen handler om selvmord og faktorer som trekker mot det å ta livet sitt, eller ta et selvmord. Hvordan unge bruker selvmord som et rop om hjelp, og ikke minst om vennskapet mellom Katrine og Lila og kjærligheten mellom Kjetil og Lila.

Haiku er en tradisjonell japanskpoesiform. det ideelle haiku diktet består av 17 stavelser. Første linje har 5 stavelser, andre linje har 7 stavelser, og tredje linje har 5 stavelser.

Yu – ki – na – ga – ra
ya – ma – mo - to – ka – su – mu
y – u – be – ka - na

Mitt haikudikt

Solstråler varmer
opp påskefjellet
smiler til alle

"Eg er tøff”

Vi har ikkje møtt kvarandre
Men det er ok
Fordi du kommar til å spørje etter meg ein dag
Vil ikkje vente på tur
tro meg, dette er mitt augeblikk

Ikkje lukk augene
For dette er en kjangse eg må ta
For eg tror eg kan forandre livet ditt

Eg veit kor eg står
Eg veit kven eg er
Eg ville aldri stukke av når ting ikkje går som eg vill
Alt eg ser
Kvar part av meg
Eg skal få det eg fortener
Eg er tøff

Eg er i fyr og flamme
Til saman er vi dynamitt
Du høre kva eg sa
Og nå har eg fått deg til å spinne

Ha et opent sin
Eg brukar store ord
For eg trur eg kan vise deg kva eg meinar

Eg veit kor eg står
Eg veit kven eg er
Eg ville aldri stukke av når ting ikkje går som eg vill
Alt eg ser
Kvar part av meg
Eg veit at eg kan forandre verden, yeah, yeah, yeah
Eg veit kva du liker
Eg veit kva du tenkar
Eg er ikkje redd for å stire deg i senk, det er
Alt eg ser
Kvar part av meg
Eg skal få det eg fortener
Eg er tøff

Du, du trenger å oppdage
At eg kan få deg til å føle deg fri
Og eg, eg trenger å avdekke
Den delen av deg som strekker seg ut mot meg , hey

Eg veit kor eg står, eg veit kven eg er
Eg ville aldri stukke av når ting ikkje går som eg vill
Alt eg ser, kvar part av meg
Eg veit at eg kan forandre verden, yeah, yeah, yeah

Eg veit kva du liker, eg veit kva du tenkar
Eg er ikkje redd for å stire deg i senk,
det er alt eg ser, kvar part av meg
Eg skal få det eg fortener, eg er tøff

( Eg er det du vil ha, eg er det du trengar
Yeah, yeah, yeah, eg er tøff
Eg er det du vil ha, eg er det du trengar)

Eg veit kva du liker, eg veit kva du tenkar
Eg er ikkje redd for å stire deg i senk,
det er alt eg ser, kvar part av meg
Eg skal få det eg fortener, eg er tøff

Utrydningstruede ord

Står vi i fare for å miste gamle ord og uttrykk? Er det slik at den yngre generasjon ikke tar vare på språket vårt? Har det i det hele tatt noen verdi å ta vare på besteforeldrenes vokabular? Vi i 1STB skal se litt på en del utrydningstruede ord og uttrykk og forsøke å bruke dem i egne tekster. Blir det bare penibelt og skjelmsk, eller beriker det språket vårt? Den som leser, får se.

Ole sitter der på skolen og føler seg maroder. Han har prøvd å akkedere med læreren, for han vil hjem. Læreren kaller han for en halunk, for hun tror at han juger om at han ikke orker å være på skolen, men det gjør han jo ikke. Nå sitter han der, stundesløs. Han er redd, redd for å kaste opp i klasserommet. Han spør læreren en gang til og denne ganger sier at han tror han har feber. Læreren legger hånden på pannen hans og sier seg enig. Han får lov til å dra hjem. Ole ringer foreldrene og spør om de kan hente han. De sier at de ikke orker å bile nå, så han må sykle. Ole
sukker, han har ikke det minste lyst til å sykle hjem på det skaberakket, han er jo syk.


Ordliste:

- Maroder: Syk, elendig.
- Akkedere: Å bli enig.
- Halunk: Slyngel.
- Stundesløst: Rastløs.
- Bile: Kjøre
- Skaberakket: Skrøpelig tingest.

Det flere språklige Norge

Flerspråklighet er en situasjon vi finner i land eller samfunn der innbyggerne snakker forskjellige språk, og der flere språk lever side om side. Språk er noe som forandrer seg, noe som blir på virket av samfunnet vi lever i.

Kebabnorsk er en form for norsk som man kan si er på påvirket av utlendinger. Kebabnorsk dukket opp i den andre halvdelen av 1990 – årene og blir hovedsakelig brukt om det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Mediene gir ofte inntrykk av at kebabnorsk er en spesiell sosiolekt eller dialekt. Sosiolekt betyr at språket blir påvirket av en sosial gruppe. Innvandrerne snakker ofte veldig gebrokken, men det som ofte blir lagt velt på er det fremmede med måten de snakker, innvandrer norsk har derfor vært veldig mye brukt. Utlendinger bruker mye fremmede ord som, jalla, volla og caramba. Dette har ført til at deres måte å snakke norsk på blir kalt for jallanorsk eller vollanorsk. Talemåten deres blir derfor ofte kalt etnolekter for å skille dem fra tradisjonelle norsk dialekter og sosiolekter. Kababnorsk er også noe det blir kal som jeg nevnte tidligere, men dette er mer en sosiolekt, fordi det er sånn det norske språket har blitt påvirket i gruppene de lever i.

Fordi det norske språket har fra de eldst tider har vært i kontakt med andre språk og fordi det har vært vanlig med flerspråklige samfunn i Norge oppgjennom tidene, har det kommet mange fremmede ord inn i vårt språk.

Kvoteringsbløffen

Jeg tenkte bare jeg skulle kommentere innlegget i Aftenposten onsdag 28. januar. Her sier de at det er gutter som i størst grad blir diskriminert på skolen. De får skyld for ugagn og gjør det dårligere i såkalt jentefag som RLE. Dette er jo et fag som krever at man åpner boken, i motsetning til gym som går på innsats. Siden det er gutter som vinner de nasjonale IQ-testene, synes jeg det blir feil å påstå at gutter blir mer utsatt for diskriminering i skolen når det gjelder karakterer, for gutter har en tendens til å ta de letteste veiene. Mange orker ikke øve til prøver, gjøre lekser eller ha orden i papirene. Det er heller ingen hemmelighet at gutter kjeder seg, og gjør derfor mye rart i skoletiden. Sånn som jeg ser det, så er det ikke diskriminering, det er latskap fra guttenes side, og dette blir jo bevist siden de har bedre IQ, noe som burde føre til bedre karakterer.

Idag har vi hatt norsk fagdag, og det er derfor jeg har opprettet denne bloggen. Denne bloggen skal ha tilknyttning til norsk faget.